Ikke alle møter krever at man sitter rundt et bord i lang tid. Når dagsordenen er kort og enkel, kan det være verdt å gjennomføre møtet stående i stedet for sittende. Noe endrer seg i tempoet når kroppen ikke får slappe helt av i en stol. Samtalen har en tendens til å bli mer direkte, og det er lettere å holde seg til det som faktisk trengs å bli sagt.
Et stående møte signaliserer også at det er ment å være kort. Deltakerne vet fra starten at dette ikke er stunden for lange utgreiinger, men for å bli enige om noen få konkrete punkter. Den rammen kan gjøre det lettere å avslutte til avtalt tid, i stedet for at møtet sniker seg lenger og lenger ut.
Færre avsporinger når man står
Når man står, blir det også litt mer krevende å sjekke telefonen eller la tankene vandre til andre oppgaver. Den lille ubehagligheten ved å stå gjør ofte at man er mer til stede i samtalen, rett og slett fordi det ikke er like fristende å bli sittende passivt i bakgrunnen.
Denne formen passer best til korte avklaringer, ikke til møter der man skal gå grundig gjennom et tema eller ta beslutninger som krever mye diskusjon. Til den typen samtaler kan det fortsatt være bedre å sitte, slik at alle kan konsentrere seg uten unødvendig fysisk ubehag.
Det kan også være lurt å avtale dette på forhånd, slik at alle deltakerne vet at møtet er tenkt kort og stående. Når forventningen er tydelig fra starten, blir det lettere for alle å holde seg til poenget, i stedet for at noen likevel setter seg ned og trekker samtalen ut.
For de riktige møtene kan det å stå likevel være et enkelt grep som sparer tid gjennom hele uken. Færre lange møter betyr mer plass til eget arbeid, og en kortere, stående samtale er ofte alt som skal til for å komme videre.
